Romero-markering

Onsdag den 24. mars markerte tusenvis av salvadoranere dagen da Monseñor Romero ble drept for 19 år siden. I San Salvador var det utstillinger, dokumentarfilm, konserter, innvielse av en plass i hans navn, mye stoff i aviser og radio, og messer over hele landet.

Guro og jeg tok bussen ned til sentrum og ruslet bort til katedralen. Der beveget Romero seg i brisen på et tøystykke med noen slående Romero-ord. Vi fikk stukket Romero-kort inn i hånda. Gamle damer ved jerngitteret foran trappa tilbød oss små Romero-byster i gull og sølv. Utenfor selve inngangen solgte de Romero t-skjorter. Inne i katedralen viste 143 ungdommer fram et bilde hver på Romeros liv og gjerning. Men de var ikke så gode å få se fordi det var helt fullt av mennesker. Romero i sin tid, ønsket ikke at kirken skulle prioritere oppussing av katedralen framfor å hjelpe de mange fattige. Men ny, fin og enorm er den nå.

Erkebiskopen som ledet messen ville at folk skulle be om at Romero skal bli slått til helgen av paven. I Roma granskes nå saken hans. Det er utrolig mange dokumenter å vurdere og selv om erkebiskop Romero var populær blant folket, så hadde han ikke like stor popularitet innad i det katolske hierarkiet.

Radiokanal i hans ånd, Romero-senter og kirke i hans navn og mange landsbyer oppkalt etter ham. Han er tydelig viktig for mange salvadoranere – men for alle?

Hva betyr Monseñor Romero for deg?

  • Første gjeng ut. Guadelope (17), Carla (20), Jessica (18) og Ninez (19), studenter på UCA. UCA er et privat universitet, ledet av jesuitter, men med studenter fra forskjellige deler av middelklassen. Disse 4 jentene sa at Romero ikke betydde så mye for dem personlig.

- Han tilhører en annen epoke – krigsepoken. Ikke vår epoke. Under krigen var det en del av folket som støttet han og som han støttet, og det er den sammen gruppen som fortsatt klemmer ham til brystet.

  • På det samme universitetet, noen benker unna, møtte jeg Amado (35), som studerer for å bli laiko. Det er en slags praktisk stilling innenfor kirken. Han studerer både bibelen og soiologi. Amado mener at Romeros gjerning er et eksempel til etterfølgelse:

- Jeg mener at kristendommen må ha praktisk anvendelse, det synes jeg er riktigere enn munkenes mystiske liv. Men jeg synes at Romero var litt for direkte, for kontroversiell i sin tid. Kirken kan ikke være politisk, den skal ikke sjokkere, men likevel engasjere seg i sosiale problemer.

  • Minami (29) studerer økonomi på det nasjonale universitetet. Hun er ikke helt sikker på hva Romero egentlig betyr, men:

-Jeg beundrer ham. Han kritiserte og sa rett ut hvilke problermer som fantes, uten å være redd for represalier.

  • Julio Cesar og Miriam er enige om at det er i bestemte deler av befolkningen at Romero er en stor stjerne. På landsbygda, mener Miriam, og blant folk som ligger i sentrum eller til venstre på det politiske kartet.

Det inntrykket vi fikk etter all feiringen, menneskene vi møtte og avisene vi leste og radioprogrammene vi hørte er at Romero den gang var viktig politisk, som øvrighetsperson med stor samvittighet og skarp stemme. I dag er han størst som en religiøs, en helgen kanonisert av folket, et godt og ærlig menneske som døde, ble martyr for sannheten og de fattige.

Theodolinda (58) fra El Bario er glødende tilhenger:

Han hadde et hjerte som ikke tok slutt, og nå bor han i hjertet til folket. Noen ønsket ham ikke da, og de ønsker han ikke nå, vil ikke at han skal bli kanonisert til helgen. Noen sier han var en geriljakriger. - Nei! Han var en profet. Jeg husker så godt den siste talen han holdt før han ble drept: "Legg ned våpnene. Slutt å skyte. Stopp drepingen."

Det kommer folk heller ikke til å glemme så lett.

På radio UcUCA fra Romerosenteret i San Salvador sier han dette om og om igjen med skurrende stemme nesten hver dag. Kanskje kommer også de mektige i Roma til å synes at han er verdt et par bokstaver foran fornavnet Oscar?

Men det vil ikke gjøre han større eller mindre blant de som ser opp til han i El Salvador.

-Anne-